Fortuna Bay og Stromness

Den antarktiske konvergens-sonen mellom 40 og 60 sør er en evig "krigssone", mellom varmt og kaldt vann. Her er det ofte tåke, og et økende dyreliv, ellers må man bruke termometer for å vite når man er i Antarktis.

Sør-Georgia ble først oppdaget i 1675, siden besøkt første gang av James Cook i 1775. Her er det millioner av hekkende pingviner og andre fugler. Tonnevis med sel og hval finnes også.
Her er mange fjell, isbreer og isfjell. I begynnelsen av 1900-tallet kom det flere hvalkokerier på land, og det siste stengte i 1965. Over 175.000 hval ble tatt.

Fortuna Bay fikk navnet etter et av de første hvalskipene i området.Båten gikk på grunn ved Hope Point i 1916. Shackleton var også her, på leting etter hjelp.

Vi hadde et par flotte timer ved Whistle Cove. Her var det mange seler, pingviner og andre fugler. I et flott vær var det mange gode fotomuligheter:

Om ettermiddagen var vi en stor gjeng som gikk siste delen av Shackletons trail. Vi gikk fra andre siden av Fortuna Bay, over et skar og ned på andre siden til Stromness. De andre ble med båten rundt neset. Så da vi var satt i land kunne ingen angre, det var "point of no return". Turen tok ca 3,5 timer, og gikk over en høyde på ca 300 m. Vi hadde en lang pause ved Green Lake, og kom ned ved Shackleton Waterfall før vi gikk bortover Shackleton Valley. Først en del gress, så stein, med litt snø innimellom. Så nedover langs fossen i snø. Nede måtte vi passere et par elver, før vi var fremme i bebyggelsen. Vi fikk ikke gå mellom bygningene, da eierne er redde for flygende rester og asbest. Her er noen bilder fra turen:

 ruten gikk over høyden her

 Fram forlater oss

 Crean lake

 Vi hadde en lang pause, for å ta bilder da Fram kom

 målet i sikte

 Shackleton waterfall, vi fant en lettere rute like ved

Stromness Bay har 3 forlatte hvalstasjoner: Stromness, Leith harbour og Husvik. Det var i Husvik hele staben frivillig ble med for å redde Shackletons 22 menn som var strandet på Elephant Island. Det var vanskelige isforhold, og Shackleton brukte 4 forsøk og over 4 måneder på å få ut sine menn.
Her er noen bilder fra Stromness også:

Til sjøs, igjen. Scotia Sea, mot Sør-Georgia

Denne gangen ble det litt spennende. Det var ikke det beste været da vi forlot Stanley. Vi gikk austover, og litt sydover, i retning Sør-Georgia. Under middagen onsdag kveld hadde vi full storm, og et par ekstra høye bølger sørget for at man ikke fikk vin til middagen. Suppen ble forsøkt servert første bordsetning, men gikk i dørken, så den ble avlyst også for andre bordsetning. En stund satt jeg med flere bestikk og 3 glass i hånden, mens jeg prøvde å holde meg fast i bordet med den andre. Men vi fikk i oss maten, den var som alltid god. Og stormen gikk over.

 

Tidlig torsdag var vi på brua og besøkte de som var på vakt. Kapteinen selv forklarte det meste av utstyr, og prøvde å svare på spørsmål angående stormen vi hadde kvelden før.

Det ble også gitt en del foredrag gjennom dagen.  På ettermiddagen måtte vi støvsuge skitne klær og annet utstyr vi ønsket å bringe i land. Dette ble gjort for å unngå at frø, insekter og annet organisk materiale kom i land.

 Det kom en gruppe hvaler forbi, og de holdt oss med selskap en stund.

 

Middagen torsdag kveld forløp uten utfordringer, og etter middag viste mannskapet frem hva man kunne kjøpe i butikken ombord, med et Fashion show.
Fredag var ekspedisjonsteamet igjen på plass i baren om kvelden, for å svare på spørsmål.

Port Stanley og Bluff Cove Lagoon

Onsdag 4 desember var vi fremme i Port Stanley, som har vært hovedstad siden tidlig 1840-tallet. Man kan oppleve Falklandsøyenes villmark og fauna uten å forlate byen. Sjøløver, delfiner, forskjellige fugler. Det var flere tilbud om turer. Vi hadde meldt oss på en tur til Bluff Cove Lagoon, og fikk en innholdsrik opplevelse.

Det var flere minefelt på Falklandsøyene, flest nær Stanley. Argentinske styrker forlot disse i 1982. Men alle feltene var merket og inngjerdet. Vi kjørte forbi et par av dem på veien.

Turen foregikk først med minibusser, og der det var slutt på veien ble vi overført til jeeper og kjørt nedover mot stranden av erfarne og flinke sjåfører. Der var det store pingvinkolonier, men det haglet og blåste fælt i perioder. Da stod vi der som en gjeng pingviner vi også, og prøvde å beskytte oss mot været.
Det var deilig å komme inn i kafeen og smake kakao og gode kjeks med Diddle Dee-bær.

Synes synd på damene som måtte vaske ut all pingvin-guanoen etter mange gjester som ignorerte støvelkostene som stod utenfor.

Her er link til hjemmesiden deres: http://www.falklandpenguins.com/wildlife.asp

Ila ettermiddagen var det på tide å gå ombord igjen. Om kvelden møtte ekspedisjonsteamet i baren og svarte på spørsmål om Falklandsøyene.

Det ble tatt noen bilder i dag også:

 

 Det ble litt vandring i Stanley også...

 

New Island og West Point

I dag skulle vi til New Island og Carcass Island.

New Island huset Admiralen, som var det første fabrikkskipet med hvalfangst, fra 1905. Her restaureres en steinhytte, og foran den ligger en minesveiper, som ble forsøkt brukt i selfangst. 2 engelskmenn eier halve øya hver.

Vel i land fikk vi se albatrosser, forskjellige pingviner, gjess og andre fugler. Også noen kaniner var det på eiendommen ved Settlement harbour.

Her følger noen bilder fra New Island:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Carcass Island var plassen vi skulle møte et ektepar som har bodd på øyen i 30 år, og se på sauene. I tillegg var det også her mange forskjellige fugler. Vi ble invitert på te og kaker (alle 240 turistene og guidene ombord). Dessverre var været for dårlig, så turen gikk til West Point.

Også her bodde det et ektepar, og den svenske fruen hadde en flott hage vi fikk besøke. Ellers var det godt å bare være ute og nyte naturen og det fine været.

Flere bilder fra West Point:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig ombord - og overfarten til Falklandsøyene

Da vi kom ombord ble det hektisk. Først innsjekk, med utlevering av nøkler til lugar og betaling av alt man handlet ombord.
Så bar det videre for å få levert de medisinske papirene til legen, og til slutt få utlevert jakke i rett størrelse. Da vi var klare med det bar det rett i ekspedisjonsdesken for å få bestilt de turene vi ville ha på/ved Antarktika: overnatting på isen og en båttur.

Vi måtte ha oss en runde og bli litt bedre kjent med skuten, både ute og inne.
Så kunne vi endelig sette oss til rette i baren på observasjonsdekket og nyte turen ut Beagle Channel, og nordaustover i havet.

Første kvelden ble det servert middagsbuffet, og kapteinen ønsket velkommen.

Hele dag 2 ble brukt til sjøs. Vi fikk foredrag om biologi og geologi på Falklandsøyene, og også om fugler som holdt til der. I tillegg kom fotografen med tips til hvordan ta gode bilder.

I dag ble det også utdelt gummistøvler som skulle brukes i Antarktis, eller om man ønsket det, også ellers.

Andre kvelden ble det servert middag, og en del av mannskapet arrangerte karaokekveld.