fredag 24. januar 2014

Deception Island - vulkanøya

En bit av veggen til krateret Deception Island har kollapset, laget en sjø, og skapt en fantastisk naturlig havn. Tilgang får man gjennom den 200 meter brede inngangen, kalt Neptunes Bellows. Vinden kan være sterk her. Det er urent farvann, og man har ikke mer enn 100 meter å manøvrere på.

Det nærmer seg slutten. Den siste dagen med landstigninger ble tirsdag den 17.
Tidlig om morgenen kom vi inn åpningen. Den første landstigningen var i Whalers Bay. Her ligger en tidligere hvalstasjon, Hektor (1912-1931) og også en stasjon, base B som britene satte opp under Operation Tabarin i 1941. Alt ble ødelagt under flere vulkanutbrudd i perioden 1967-1969.
Vi gikk rundt og kikket på stasjonsområdet, og gikk også til Ronald Hill for å få oversikten. Flere benyttet anledningen til å bade da sanden var god og varm å tråkke på. Badevannet var det verre med, ca 1 grad.

 
 
 
 
 
 

 

 


 
 



 
Etter lunsj seilte vi inn Telefon Bay og inn til Stancomb Cove. Der gikk vi en runde rundt et krater, opp til 170m høye Cross Hill som hadde en utrolig utsikt over vulkanens indre. Og jeg måtte selvfølgelig også bade her. Da det var rimelig grumsete vann ble det kun en liten svømmetur. Her var det ikke noe varm sand å stå på, så det var bare å skifte og komme seg ombord igjen.













Om kvelden hadde mannskapet show for oss, med sang og dans. Det var utrolig moro, de var kjempeflinke. Man kan jo lure på når de får tid til å øve, for jeg hadde følelsen av at de alltid jobbet.
Og 2 dager i sjøen var fremfor oss, nordover mot Ushaia.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar