Siste kapittel - hvaler i fleng, og snart hjemme igjen

Tenk så heldige vi er.
Vi hadde fått oppleve så mye disse 18 dagene, og tiden hadde gått så fort. Samtidig føltes det som evigheter siden vi hadde forlatt Ushaia. Nå var det antarktiske eventyret slutt, og veien bar nordover mot det sør-amerikanske fastlandet.

Ingen hadde sett Antarctica før 1820-tallet, tross at man visste om dets eksistens siden Aristoteles tid. Historien om Antarktis dreier seg om selfangst, så hvalfangst. I dag er det mange forskningsstasjoner, de fleste forsker på is og atmosfæriske fenomener.

Mange ble vekket tidlig om morgenen onsdag den 18. over intercallen - et ivrig ekspedisjonsteam-medlem ropte hval, hval, hval. Og ja, de var det mange av. Det var bare å kle seg og komme seg ut på dekk. De holdt oss med selskap i over en time, og de kikket like mye på oss som vi på dem. Til slutt satte kapteinen fart, og de holdt følge med skipet et stykke videre. Det var artig å se dem svømme forbi skipet og leke seg i vannet.

Ellers gikk tiden med til flere foredrag. Fossiler, fotografier, klimapåvirkninger osv osv. Vi tok også et gruppefoto fremme på dekk, og de fleste var med. Det ble arrangert en quiz, denne gangen om antarktiske dyr og fugler. Heller ikke denne gangen kom båtlaget vårt øverst på listen. Men vi gjorde en god innsats, også denne gangen uten å fuske.

Onsdag den 18. desember, og vi har siste døgnet ombord. Vi passerte Kapp Horn, en av de største gravplassene for skip. Kapp Horn ble oppdaget i 1616 av nederlenderne Jakob Le Maire og Willem Schouten, og fikk navnet etter deres skute, Hoorn. Øya er 8 km lang, og 424 m høyt. Skulpturen viser en albatross i flukt, og er et minnesmerke over dem som er savnet på havet. Et dikt av Sara Vial er inngravert på en metallplate like ved.
 

På kvelden sa kapteinen og mannskapet takk for turen. Vi fikk en drink, og de sang for oss. Etterpå var det auksjon, og Antarctic Heritage Trust fikk gode inntekter. Blant annet flagget og sjøkartet ble auksjonert ut.

Hyggelig selskap ved middagene.

Om morgenen den 19. kom vi frem til Ushaia, og også denne gangen fikk vi noen timer i byen før flyet gikk til Buenos Aires. Der sa vi farvel til mange av våre nye venner, som skulle hjem eller videre til nye eventyr. Vi hadde en siste koselig kveld i Buenos Aires, og turen hjem dagen derpå gikk smertefritt. En time i London ble til to, og det var godt å lande i Bergen lørdag formiddag.
Så fikk man handlet og være klar til jobb mandag morgen.

Takk for nå, jeg er plutselig tilbake.